Mimretur med Dagfinn Husmo

Husmo startet som telegrambud i 1957, før han ble budsjåfør og etter hvert ansatt i vakten. Som telegrambud var det mange som byttet trikkekortene sine inn til penger for å fylle lommene så godt det lot seg gjøre.

Det var mye som var annerledes den gang. Budsjåførene måtte klare seg uten nåtidens GPS, og med mange like gatenavn rundt om i Oslo, ble det svært vanskelig å finne frem på egenhånd. Flere ganger endte Husmo opp i helt andre bydeler og fikk aldri levert telegrammene.

Husmo har opplevd mye gjennom tidene. Historier han engasjeres av å fortelle og minner han aldri glemmer. Det beste han visste med å jobbe i Televerket var kameratskapet og samholdet. Kolleger herfra har blitt venner for livet, bekjentskaper har blitt etablert og Telepensjonistene har holdt sammen i alle år.

I en periode jobbet Husmo som postbud, noe som førte til at han møtte en rekke ansikt i både topp og bunn av bransjen. Han forteller at han møtte distriksdirektøren Evert Bestorp, og at Bestorp fortsatt er den mest menneskelige og jordnære toppsjefen han noen gang har møtt.

Når man tenker på Telegrafen, så tenker man på telegrafi. Det de fleste glemmer, er at mange flere yrker var representert i Televerket. Det bugnet blant annet av snekkere, malere og elektrikere, som alle utgjorde en viktig del av Televerket som vi kjenner i dag.